Det var en gang ei lita jente.
Mormor lærte henne å strikke
da hun var 6 år, og av mamma lærte hun å hekle da hun var 8. Hun lånte symaskin med håndsveiv av mormor, og fikk de vakreste stoffrester fra farmor. Hun satt oppå kjøkkenbenken ved siden av mammas symaskin, imens
mamma sydde anorakker til barna. Jenta sydde, strikket og heklet dukkeklær. Hun drømte om å bli sydame når hun ble stor!
Eventyret startet i 1991,
grunnkurs i Søm-og tekstilformgivning ved Nauma Videregående i Namsos, og fortsatte med Vk1 og Vk2 Kjole-og draktsøm ved Brundalen Videregående i Trondheim. De dyktige lærerne trollbandt med sin kunnskap, tilstedeværelse
og sitt engasjement. Jeg svevde på en sky.
Våren 1994 var svennebrev et faktum!
Med svennebrevet i hånda, gikk veien videre til Bunadssaum i Inderøy. Der fikk jeg være med på en reise gjennom fasinerende bedriftshistorie og vakre plagg. En faglig dyktig leder sørget
for at håndverkshorisonten min ble betraktelig utvidet, og etterhvert fikk jeg hovedansvaret for produksjon av herrebunad. Jeg var også kursholder ved Folkeuniversitetet i Nord-Trøndelag, i søm av herrebunad. Etter 10 år avsluttet
jeg min jobb som bunadsyerske. Jeg ønsket nye erfaringer og å bruke flere sider av meg selv.
Knoppen har bristet og er i blomstring
Kunstnersjelen gløder nå sterkere enn noen gang
Drømmer
fra hjertet blir til virkelighet ❤